Kennel Montillac - artikkel publisert i Puddelposten



Kennel Montillac er et lite puddeloppdrett i Odda i Hardanger, og som enhver tur-hund med respekt for seg selv, har mine pudler selvsagt vært på Trolltunga.

 

Mitt liv med puddel startet i 1989. Jeg vokste opp medfuglehunder, men var ganske tidlig sikker på at jeg ikke ville ha en fuglehund som familiehund i fremtiden. Stig og jeg ville at våre barn skulle få vokse opp med hund, og kjenne gleden med å ha hund i familien, slik vi selv hadde hatt som barn. Valget falt på puddel, siden vi hadde noen i nær familie som var allergisk mot hund.

 

Vi valgte oss storpuddel, etter at jeg hadde lest alt det jeg kunne finne om storpuddelen. Siden dette var før Internett og web, måtte informasjon letes fram i hundebøker. Den gang som nå, var det få bøker med god informasjon som om puddel, og langt færre bøker som hadde skikkelige bilder av puddelvariantene. Jeg fikk sett et lite glimt av en brun storpuddel i TV-serien "Østkantfolk", som ble vist på TV på den tiden.

 

Vi kontaktet Puddelklubben`s valpeformidler og plukket ut Lisbeth Øvermo (Campbell) som oppdretter, og høsten 1989 fikk vi Nikko fra Kennel Paganini på Kolboth. Han het Paganini `s Black Jazz, og var sønn av Paganini`s Punk Fever og Supernova`s Stormy Impact.  Han var en herlig familiehund, som stilte et par ganger i lydighet klasse 1. Han fikk en fjerde plass på NKK Bergen, og vi var så stolte som om han var første premievinneren. Nikko ble 15 år, og han hadde en fantastisk sort farge hele sitt liv.

 

 

I 2004 kjøpte vi Feebee, Degana On The Edge av Hjørdis Sævareid i Skånevik. Hjørdis fikk senere kennelnavnet Molineux. Feebee er en sort storpuddeltispe, etter Barbican RSVP Degana, og Hjørdis sin stamtispe Black Magic Woman.  Hjørdis hjalp oss i gang med utstilling. Hun lærte oss både klipp og handling. Stig er en aktiv fotograf og har et godt talent til å se form og linjer, derfor ble det han som tok utfordringen med å lære seg utstillingsklipp. Hjørdis klippet og handlet Feebee på de første utstillingene hun deltok på, deretter overtok Stig både klipping og handling selv.

 

Gleden var enorm, da hun i en alder av 3 år fikk NKK cert i Drammen i juni 2007, og kunne smykke seg med tittelen Norsk Utstillings Champion.

 

Jeg hadde ingen tanker om å starte oppdrett, men med Feebee som champion kom lysten til å ha valper på henne. Hun hadde et fantastisk gemytt og god helse.

 

Jeg fikk godkjent kennelnavnet Montillac og jeg oppdaget Dogweb.

 

Ja, jeg studerte Dogweb opp og ned, og ringte rundt tilhannhundeiere for å sjekke ut potensielle avl hanner. For meg var det viktig åfinne den perfekte avlspartner til Feebee. Det var så mye jeg måtte lære meg,jeg leste masse om avlsplanlegging, fødsel og valpestell. Etterhvert ble detogså NKK`s Oppdretterskole del 1 og 2. Jeg ønsket en vakker hannhund med godhelse og en god sort farge.

 

 

Valget falt på Dajmens Conde De Valdemar. Han hadde tross sine 9 år i 2008 en knallgod sort farge. Jeg var så fornøyd med de valpene, og at jeg gjentok kombinasjonen året etter. Jeg er veldig glad for at to tisper etter Feebee og Valdemar ble Cert-vinnere, og er blitt brukt i avl.

 

Feebee fikk i 2010 et kull med NUCH Schpindel Break The Fences- Pepper, og vi beholdt tispen, Montillac`s This Is It - Fiona. Fiona er en vakker tispe med et edelt hode, masse god pels og langbeint. Det var vanskelig å få henne til å holde de beina på bakken når hun sprang i utstillings ringen. Hun fikk dessverre ingen tittel, men fikk 4 cert og flere ck. Fiona fikk i 2014, 9 flott valper med NUCH Molineux Ment To Be King -Balder. Ingen fra dette kullet er utstilt, men de er gode familiehunder med de samme lange beina som sin mor, god helse og et herlig gemytt.

 

 

I 2006 kjøpte vi vår første mellompuddel. Lea kom fra SisselDanning på Kløfta, Sicilka´s A Little to Perfect. For oss var hun helt perfekt,men ikke alle dommerne vi stilte som var enige i det. Lea var heller ikkebegeistret for utstillingsringen.. Hun ville bare være kose- og turhund. Leafikk i 2010 2 valper med Marielle Hugo Boss - Troll.  Vi beholdt tispen Chili - Montillac`sMadrugada, og hun ble vår nye utstillingshund. Hun gjorde det hakket bedre iringen enn sin mor, og fikk totalt 4 Cert, samt 1 NKK res cert.

 

I 2014 fikk Chili sitt første kull, pappa til valpene var Splash Indiana Jones- Indy. Indy er en fantastisk hannhund, vakker med et meget godt hode. Det ble 4 tisper og 1 hannhund i kullet. Vi beholdt en tispe fra denne kombinasjonen, Ellie- Montillac`s Mozambique. Ellie er en herlig liten tispe som har arvet mye av sin far. Hun har en kort fin kropp og et nydelig ansikt. Hun har et elskelig vesen og vi håper at det er hun som skal føre vårt mellompuddel oppdrett videre. Gleden var stor da hun fikk cert på NKK Rogaland i september 2016, og ble norsk utstillings champion.

 

Mine tanker for oppdrett er friske vakre pudler med godt gemytt og god farge.

 

Hvor mye vi bør helse teste, og hvilke krav skal vi stille til våre avlshunder, er spørsmål som opptar meg.  Jeg ble etterhvert også medlem i Puddelklubben`s Sunnhetsutvalg (SU)

 

Da det for noen år siden ble brukt en hannhund på norske tisper som var bærer av NE, ble jeg betenkt. Jeg hadde sett en video av valper med kramper og syntes dette var en helt grusom sykdom, som førte til en smertefull valpe-død. NE(News) - Neonatal encefalopati er en autosomal recessivesykdom som rammer hjernen på valpene, og fins spesielt på storpuddel. Jeg ble skremt av at så få av storpuddelopprettere visste noe om denne sykdommen. Jeg skrev derfor en artikkel om Neonatal Encefalopati i Puddelposten i 2009. Fra 2007 har det vært mulig å teste avlshunder for NE. Målet må være å unngå å parre to bærere av NE. I dag er det flere storpuddeloppdrettere både i Norge og utlandet, som tester sine avlshunder for NE.

 

Sommeren 2016 hadde Chili sitt andre valpekull. Denne gangen var vi så heldige at vi fikk bruke Multi Ch Splash Da Capo- Boss.Tilfeldigheter gjorde at han en periode skulle bo på Bryne hos Janne Evertsen,og dermed var tilgjengelig for oss. Han hadde kun 3 avkom i Norge fra før. Jeg syns det er ekstra moro å kunne velge en hann som kunne berike det genetiske mangfoldet, siden genpolen for mellompuddel er så liten. Vi oppdrettere har en tendens til å velge de samme avlshannene til våre tisper.

 

Min første mellompuddel Lea, har aprikos mor og er dermed bærer av aprikos, uten at jeg har hatt noen interesse av å avle videre på dette. Jeg har bevisst parret mine tisper med hanner som er genetisk sort. Jeg har likevel i 3 generasjoner fått tisper med en genotype som tilsier at de er sorte med bærer av brunt og aprikos.

 

Jeg syns er det ekstra morsomt at en tispe fra 2016-kullet til Chili., er solgt til en oppdretter med spesiell interesse for oppdrett av aprikose mellompudler. Vi fargetestet to av valpene og fikk bekreftet at den ene av de to tispene er bærer av det aprikose- genet.  Det skal bli spennende å følge denne tispen videre.

 

Under forberedelsene til vårt første valpekull, kom setningen som ble vårt motto. «Vi har en drøm for våre pudler, og våre pudlerer en drøm for oss.........»

 

Drømmen vi har for våre pudler er at de skal ha god helse og et godt aktivt hundeliv. Dersom valpene fra Montillac kan spre glede til sine familier, slik våre pudler gleder oss, er målet nådd.

 

-Helen

© Kopiering forbudt uten samtykke. Webløsning og design: netthund.no